Mani

English edition

Reisereferat fra dag 5 (tirsdag 18 april 2000):

Vi kjørte tidligere i dag videre vestover mot Drios Cave, mot et område som heter Mani. Her skiftet plutselig vegetasjonen veldig karakter. Til nå har det vært busker og små trær samt masse blomster som har dominert vegetasjonen. Her kom vi plutselig inn i et område med store, høye løvtrær. Siden det er vår her og løvet akkurat har sprunget ut, er de helt lysegrønne i fargen slik løvet er om våren. Inni mellom er det noen store knall lilla trær. Vet ikke hva slags tre dette er, men de blomstrer med skarp lilla blomster fra bar grein. En utrolig kontrast til de lys grønne bladene på trærne rundt. Vi som trodde det var umulig å toppe det vi hadde opplevd i går og tidligere i dag i Øvre Monemvasia, ble igjen slått målløs. Vi måtte jo bare stoppe og fotografere i dette området.

Reisereferat fra dag 6 (onsdag 19 april 2000):

I dag har ikke alt gått like smurt som frem til nå. For det første, da vi kom frem til Drios Cave, var denne stengt på grunn av at de ikke hadde strøm. Vi ble fortalt at de hadde ringt og spurt elverket om når de fikk strømmen tilbake, men de hadde ikke fått noe tidspunkt når den kunne være tilbake igjen. 

Denne grotten er virkelig en av de flotteste grottene i hele Hellas, ja trolig i hele verden. For her blir man tatt med på en tur rundt i grotten med båt, da den ligger på høyde med havet og delvis er fullt med vann. Det skal virkelig være en flott tur som vi fant ut var verd litt venting. Derfor kjørte vi videre sørover halvøyen som kalles Mani. På vestsiden var det heller sparsomt med vegetasjon i forhold til slik vi refererte i går at det var på østsiden. Ja, enkelte områder her på vestsiden manglet totalt vegetasjon. Men det tok seg opp jo lenger sørover vi kom med bl.a. høye, (minst 10m høye) spisse sypresser. Landskapet her skråner ut mot kysten og oppe i liene lå flotte landsbyer. Noen sier at dette er Hellas; Toscana. Det er i hvert fall flott her. Husene er murt i små naturstein og ofte er det store tårn i hver liten landsby. Her var det tårnene som dominerte landsbyene og ikke kirkene som så mange andre steder i Hellas.

Her er et par typiske landsbyer fra dette området av Peloponnes. Dessverre skyet det til utover denne dagen, slik at disse bildene ble litt matte.

Reisereferat fra dag 6 (onsdag 19 april 2000) fortsettes:

Vel etter noen timers venting kjørte vi tilbake til grotten og da fikk vi vite at den egentlig fremdeles var stengt p.g.a. at vannet inne i grotten hadde steget så mye at ikke båtene kom frem og at noe av lysanlegget lå under vann. Grotten var rett og slett oversvømt! Det var nok dette som hadde forårsaket strømstansen tidligere på dagen.

Her ser man området rundt Drios Cave fra der hvor man kommer ut fra grotten etter endt omvisning.

Litt spøkelsesaktig, eller

Reisereferat fra dag 6 (onsdag 19 april 2000) fortsettes:

Vi fikk tilbud om en liten tur som gikk i en del av grotten hvor vi kunne gå tørrskodd. Dette til en redusert pris av 4€ mot full pris på 10€. Siden vi jo var her takket vi selvsagt ja til det vi kunne få med oss. Vi fikk oss en liten tur i den enden som turen normalt slutter i. Vi ble guidet inn i en slik fart at vi hadde problemer med å få tatt noen bilder. Men det vi fikk se var jo flott, selv om vi ikke kom mer en godt 200m inn i grotten for vannet sperret vegen. Her luktet det også svidd, derfor ble vi guidet tilbake igjen i samme tempo. Tror ikke vi var inne mer enn godt 10 minutter, men vi fikk da tatt noen bilder.

 Heldigvis fikk vi noe ok bilder herfra, selv om vi ikke fikk med oss turen rundt i båt på grottevannene.