Diakofto - Kalavryta jernbane

English edition

Dette er det opprinnelige damplokomotivet fra 1890-årene

Reisereferat fra dag 9 (lørdag 22 april 2000):

Vi fortsatte nå videre nordover og overnattet et lite sted langs vegen før vi neste dag fortsatte videre til byen Diakoftó, som ligger langs hovedvegen mellom Pátra og Kórintos, godt 50 km øst for Pátra. Her er det en gammel jernbanestrekning opp til byene Zachloroú og Kalávryta. Banen ble bygget av Italienske ingeniører mellom 1885 og 1895. Den ble sett på som stor ingeniør kunnskap da den stiger over 700 m på en strekning på 22,5 km. Det originale damplokomotivet som gikk strekningen i mange, mange år står i dag på stasjonen i Diakoftó. Det ble for mange år siden byttet ut med et lite dieseldrevet tog. Her svarer det seg å være ute i god tid når man vil kjøpe billetter, da toget ikke er på mer en 2 små vogner og det kun er 4 til 5 turer hver dag som blir fort utsolgt. Heldigvis fikk vi billetter til turen som startet 16.48 selv om vi var på stasjonen for å kjøpe billetter rundt kl. 12.30.

Slik ser dagens togsett ut, som har gått her siden begynnelsen av 1960-årene. Det består av 2 passasjervogner med en liten, bråkete og diesel dreven trekkvogn på midten. 1. klasse er i den enden som er nærmest.

Reisereferat fra dag 9 (lørdag 22 april 2000)fortsettes:

Vi fikk da akkurat nok tid til å kjøre opp til Cave of the Lakes, som ligger ca. 60 km sør for Diakoftó, men høyt oppe i fjellene. Kjøreturen på relativt smale og svingete veger var verd strevet for grotten var imponerende den. Det som imponerte mest var høyden og lengden på grotten. Den skal være over 2 km lang, men frem til nå har kun ca. 300m vært tilrettelagt for de besøkende. Fra i år av er godt 500m tilgjengelig. Grunnen til at den må gjøres tilgjengelig er at den inneholder mye vann og det derfor må lages gangveger som vi kan gå på slik at vi kommer frem og får sett disse flotte damene/kulpene som virkelig er unike. Om våren når snøen på fjellet over grotten smelter, renner mye av dette vannet inn i grotten og det blir faktisk en liten elv inne i grotten hvor vannet renner fra den ene kulpen til den neste i flere avsatser nedover. Dessverre hadde snøen allerede smeltet da vi var der, men vi fikk se flere av kulpene fulle av vann og noe vann kom fremdeles inn. Den dypeste kulpen var over 5,5 m dyp. Det var ikke så mye stalaktitter i denne grotten , men de som var der var virkelig flotte.

Helt i bunn på denne dalen (Vouraikos Gorge) er det jernbanelinjen smyger seg oppover. Dette foto er fra hvor dalen begynner å bli bredere, den er mye smalere nærmere kysten.

Reisereferat fra dag 9 (lørdag 22 april 2000)fortsettes:

Vel tilbake i Diakoftó igjen gikk vi ombord i det gamle toget som skulle ta oss tur-retur til Kalávryta. Dette er også en utrolig flott tur opp igjennom den smale, men meget frodige dalen Vouraikós Gorge. At dette var et gammelt tog på en gammel jernbane fikk vi snart merke for når toget går med full fart (30 km/t) ristet og humpet det noe voldsomt. Det ble ikke noe særlig bedre når vi kom frem til den de dele av dalen som er så bratt at toget ikke kommer frem med vanlig fremdrift på hjulene. Toget ville bare spunnet på samme sted. Derfor har man lagt inn tannstag mitt i banen som man senker et stort tannhjul nedpå og dette drar oss opp og ikke minst bremser oss når vi skal ned igjen. Banen svinger og krysser seg frem og tilbake over elven som renner nedover dalen. Det er virkelig imponerende og se hvordan de har klart å bygge denne banen. Det er også flere små tunneler opp igjennom dalen. Naturen er som sagt frodig og flott med steile høye fjell på begge sider. Det som virkelig hadde vært morsomt å prøve en gang og som veldig mange gjorde var å ta toget opp en av de 2 stoppesteder for banen og så gå ned igjen. Det må virkelig være en flott tur.

 Det var faktisk flere steder vi så stalaktitter, rett på fjellveggene. Ikke så mye, men det var allikevel første gang vi har sett slike utendørs. ellers har vi bare sett dem inne i mange grotter rundt om i Hellas.

 Her sitter jeg på toget. Det er 2 klasser med relativt liten prisforskjell. Vi hadde lest i reisebøker at vi burde kjøpe billetter på 1. klasse, noe vi også gjorde. Rent standsmessig var det ikke den store forskjellen, utenom at setene kanskje var noe bredere og at de hadde velurtrekk istedenfor skai. Men utsikten var en helt annen. Når toget kjører ned igjen sitter man helt fremst i toget og har en perfekt oversikt over banen og naturen rundt. Absolutt verd å sitte her da!