Vel flott er det i dag også, selv om man tydelig ser at tiden har tært på bygningene. Det er konstant restaurering her oppe, og store dele av platået og bygningene er avsperret fordi de ikke tåler mer slitasje og ikke minst vibrasjoner fra tusenvis av par føtter hver eneste dag. Den beste tiden å oppsøke Akropolis er om morgenen, med det samme anlegget åpner. Da er det minst varmt her, for her blir det varmt i løpet av dagen, både av selve varmen i luften, men også av varmen og stresset man kan oppleve med å gå i kø sammen med tusenvis av andre turister. Like før stengetid er også en grei tid å komme på besøk.

Selve Akropolisplatået er altså en klippe som stikker rett opp fra landskapet rundt. Hvor høyt opp det stikker er litt vanskelig å bli klok på siden dette variere litt alt etter hvilken kilde man bruker, men varierer fra 60 m til 100 m. Kanskje det skal være at den er 60 m høy og ligger 100 m over havet? Vel nok om det selve platået er 270 m langt og 156 m brett på det bredeste og lengste. Akropolis er en borg som var lett og forsvare og holde ut i p.g.a. sin naturlige utforming og ikke minst at høyden har en naturlig vannforsyning. Den er i alle tider blitt brukt som en borg, ja til og med av britene mot kommunistene så sent som i 1944. Oppe på denne sletten finnes i dag ruinene etter mange byggverk. Alle disse byggverkene hadde fortjent en side hver, men de er så godt beskrevet andre steder på nettet at jeg tar bare med de største og mest kjente av dem.

Den mest dominerende er jo Parthenontemplet. Når man ser dette for første gang blir man virkelig imponert. En fransk forfatter har kalt templet "verdens mest perfekte dikt i stein". Templet ble påbegynt i år 447 f. Kr. f. Templet som er bygget i marmor er 70 m langt og 31 m bredt og består av 46 søyler langs utsiden som er 10,5 m høye. Her finnes ingen rette linjer. Søylene er litt bredere på midten en nederst. Samtidig heller de svakt innover. Gulvet hvelver også. Det hele er et arkitektonisk og ikke minst matematisk underverk. For her går forholdet 4:9 igjen flere ganger. For det første mellom lengde og bredde, mellom den korteste siden innvendig og takhøyden og mellom diameteren på yttersøylene og avstanden mellom dem.

På motsatt side av Parthenon, mot nord, ligger et lite tempel som heter Erechteion. Dette er mye, mye mindre en Parthenon. Dette er i grunnen sammensatt av 3 templer. Det som folk flest legger merke til er de 6 søylene som holder taket oppe på et lite sidebygg på dette templet. Disse søylene er hugget ut som kvinnefigurer og er utrolig flotte.

Noe annet som er flott og imponerende er de 2 amfiteatrene som ligger i sørhellingen av Akropolis. Imponerende er også inngangspartiet som i dag er et virvar av søyler i forskjellige stilarter. Men det som stadig slår meg når jeg ser hvor slitte trappene er; hvor mange har gått her før meg, det kan ikke være få! Oppe på platået har man dessuten en fantastisk utsikt over Athen by. Her ser man dessverre også så alt for tydelig smogen som kan omgi byen og som bokstavelig talt tærer opp alle bygningene på høyden. Derfor kan hele høyden til tider se ut som en anleggsplass, med store stillaser nesten over alt.