Steder og metoder for å finne et sted å
overnatte kan listes opp slik:
-
Selgere på kaien
-
Turistinformasjonen
-
Reisebyråer
-
Finne selv
Når ferjen legger til kai ved en øy,
møter man en stor skare med "selgere" som vil at du skal bo på akkurat
hans/hennes bosted. På de mest populære øyene kan det være opptil 50 slike selgere.
Det er selgere av alle typer overnattingssteder, fra campingplasser, via rooms til hotell
og leiligheter. Selgerne har med seg flotte fotos av anlegget sitt. Med disse som
utgangspunkt og et godt utviklet salgstalent prøver de på alle måter å få deg til å
bo hos akkurat dem. Som regel blir du stoppet av flere selgere på en gang. De roper til
deg og de skriker på de andre selgerne for å få dem bort, slik at de har din fulle
oppmerksomhet mot seg. Det hele oppleves som et selsomt kaos. Det ropes og skrikes på
absolutt alle kanter, et virvar uten like. De er meget pågående, ja vi har opplevd å
bli fotfulgt like inn på bussen.
Heldigvis har grekerne selv innsett hvor ille dette har
utviklet seg. Derfor har man nå tildelt selgerne egne avgrensede områder som de kan
selge fra. Som regel er det også satt opp fysiske sperringer som selgerne ikke har lov og
krysse. Havnepolitiet står faktisk og passer på at selgerne oppfører seg bra. På Paros
har man bygget skur som selgerne må stå inni og rope ut igjennom vinduene og spør om
man ønsker rom. Dermed går det nå mye lettere å komme seg i land enn bare for noen få
år siden.
 |
|
Reisebyråer er det utrolig mange av på øyene, ja selv lille Antiparos
har minst 6. |
Vi forstår jo meget godt hvorfor selgerne er så ivrige. De
har jo investert store summer i anleggene sine og uten gjester heller ingen inntekter. Men
for å være ærlig så setter vi stor pris på disse begrensningene selgerne har fått de
siste årene. Hvorfor undrer du gjerne, er det da ikke praktisk og greit å finne seg et
overnattingssted her hos selgerne på kaien. Vel vi har prøvd dette noen ganger, men
stort sett med negativt resultat. For å si det slik vi pleier å svare, når vi får
dette spørsmålet; "Man kan ikke ut fra de flotte fotoene og de overbevisende ordene
kjenne lukten det er inne på baderommet". Derfor bruker vi metoden beskrevet lenger
ut i dette dokumentet som heter "Finne selv". Men for all del vi avskriver ikke
denne metoden. Vi har snakket med mange som har vært meget fornøyd med rommene de ble
tilbudt. Kan f.eks. fortelle om en Stavanger-familie som i utgangspunktet hadde tenkt å
finne en plass å bo selv. Men de kom ikke fra en ivrig selger som kunne tilby dem en
"perfekt" leilighet for hele familien på 2 voksne og 3 jenter i alderen 10 til
15 år. Han skulle bare ha 30€, noe som da var den "rette"
markedsprisen. Nei de var ikke interessert. Dermed gikk han temmelig raskt ned til
25€. Nei de var fremdeles ikke interessert. Etter en liten stund til, så skulle de
slippe og betale for den minste jenten og få hele leiligheten for 20€. Vel nå
hadde de fått et så bra tilbud økonomisk at de sa ja til å være med på å se på
leiligheten. Denne var helt ok både når det gjaldt standard og beliggenhet. Dermed hadde
de skaffet seg en ok leilighet til en meget rimelig pris.
Systemet med selgere på kaien er vanlig på mange øyer,
f.eks. på Santorini, Naxos, Paros og Antiparos. Mens på andre øyer igjen i Kykladene
har man et annet system som slik som f. eks på Sifnos og Milos. Her møtes man ikke av
en skare av selger på kaien , men må selv gå inn i turistinformasjonen og spørre der
om noe de vet om noe som er ledig. Som regel så har man oversikt over hva som er ledig og
man sier fra hvor og hva slags overnattingssted man er på jakt etter. På Milos får man
utdelt et kart over utleierne og en liste over hvor det er ledig, og må selv deretter ta
kontakt med utleierne. På Sifnos ringer de fra turistkontoret og spør for deg. Da vi
fikk rom i Kamaras kom utleier ned til turistinformasjonen med bil og kjørte oss opp til
anlegget sitt som heldigvis var nytt og helt ok.
Alle reisebyråene kan de hjelpe deg med å finne et sted å
bo. Byrået ringer rundt til sine forskjellige kontakter og spør om de har noe ledig
etter at du har fortalt dem hvilken type overnattingssted du er på jakt etter. Prisen på
det tilbudet du får her er nok en del høyere en den du hadde måtte betale om du selv
hadde gått og sett deg om etter et sted. Men her får du jo alt i fanget,
byrået finner
plass for deg og som regel ordner de med transport til bostedet også. Som regel må man
også betale for den første natten på forskudd hos reisebyrået også. Men dette trekkes
fra når du skal betale hos utleier, så dette går greit.
 |
|
Denne
reklamen for rom til leie fant vi i et vindu på Ag. Anna på Naxos. |
Dette er en grei måte å finne overnattingssted på. Er
dere flere som reiser sammen, er det i grunnen nok at en person leter etter et sted å bo.
Resten kan gå på stranden, eller sette seg ved en taverna og spise, samtidig som de
passer på bagasjen. Den som går rundt går innom flere plasser og spør om det er ledig,
om å få se rommet og sjekker dette meget nøye, spesielt baderommet, og spør om prisen.
Slik gjør man flere plasser, til man har funnet en plass man er fornøyd med. Da har man
tatt i betraktning stedets beliggenhet i forhold til strand, sentrum, uteliv, selve rommet
og pris. Deretter henter man resten av reisefølget og installerer seg. Dette er slik undertegnede gjør når de
skal finne seg ett overnattingssted. AEGEO INN er et sted
som vi fant på Antiparos
etter denne metoden.
For å utdype enda litt mer om hvorfor vi velger å finne
overnattingssteder selv, så har dette flere årsaker. For det første som vi har
beskrevet tidligere, har vi noen dårlige erfaringer bak oss. Der vi kom til anlegg som
ikke tilfredsstilte våre krav. Vi ble der bare 1 natt og måtte dermed ut på ny leting
neste dag. Må også innrømme at vi har veldig vanskelig for å si nei til en leilighet
når vi ser på denne etter at selger kanskje har kjørt oss til sin by på øya, i den
byen som vi ønsket leilighet. Vi føler at han allerede har ytt så stor service ovenfor
oss at det skal svært mye til for å si nei når han i tillegg står der med et
forhåpningsfullt utrykk i ansiktet, selv om rommet er helt pyton. Et tredje moment er at
vi må nok også innrømme at våres krav har steget etter hvert som vi har blitt eldre og
familien har blitt større og ikke minst økonomien har blitt bedre. I tillegg har vi
etter hvert opparbeidet oss en god erfaring med å finne og vurdere rom. Alt dette gjør
at vi i dag foretrekker å finne rommet selv. Vi bruker heller litt tid den første dagen
vi kommer til en ny øy/sted. For når vi har funnet en brukbar plass å bo kan vi
installere oss der og bruke resten av tiden vi er her til å nyte ferien.
Som et eksempel kan vi fortelle om da vi skulle finne en
plass å bo i Athen. Her har vi
aldri tidligere funnet et hotell som vi har vært helt fornøyd med. Derfor hadde
undertegnede tenkt å bruke litt tid sommeren 97 for å finne et ok hotell som
tilfredsstilte våre ønsker. Jeg brukte faktisk nesten 3 timer på å finne dette
hotellet. Jeg startet i Pláka-området og beveget meg i retning mot Sýntagma. Fant mange
ledige rom, men var ikke fornøyd med kombinasjonen standard på rom og pris. Jeg gikk nok
flere kilometer og var innom 10-15 hoteller. Reiste til og med, med undergrunnsbanen opp
til Omónia området og kikket der. Her fant jeg til slutt et hotell som tilfredsstilte
vårs krav som først og fremst var selv kontrollert aircondition på rommet, tv (barnas
krav) og helst oppusset de seneste årene. Alle disse kravene innfridde dette hotellet og
når det i tillegg tilhørte en hotellkjede som også er ganske stor i Norge og hotellet
faktisk også var det billigste av alle de hotellene jeg hadde vært innom den dagen, ja
da var jeg meget fornøyd. Det var også resten av familien. Dermed har vi nå et hotell
som vi kommer til å bruke i mange år fremover, såfremt de har ledige rom når vi
kommer.
 |
|
Fra
innsiden av vindmøllen vi leide på Sifnos. Det var helt tilfeldig at vi fikk leie den.
Da jeg var og skulle ta bilder av den, spurte jeg samtidig eieren hva det kostet og leie
noe slikt for en dag. Tilfeldigvis var den akkurat ledig i 3 døgn frem og vi fikk et så
godt tilbud at vi ikke kunne si nei. |
Skal man være helt ærlig så finnes det minst enda en
metode for å finne seg et sted å overnatte. Det vi tenker på, er å
forhåndsbestille/reservere før man reiser til Hellas. Da må en jo selvsagt ha navn, og
adresse/telefonnummer til et overnattingssted. Det kan man jo enkelt finne f. eks. her på
Internet. Dessuten har jo de greske turistbyråene lister med disse opplysningene til alle
greske øyer. Det er bare å be om å få tilsendt listen for din aktuelle øy. En annen
måte er jo å spørre etter tips fra venner eller bekjente eller sende
e-post til f.eks.
oss eller andre som har skrevet seg inn i gjesteboka eller Spørsmål-Tipsspalten. Dette
er selvsagt helt ok, men må nok innrømme det å bestille overnatting hjemme fra Norge
ikke er helt i en øyloffers ånd. Han finner sitt sted nede i Hellas når han har behov
for dette. Og for å gjenta oss selv i det uendelige, man finner ALLTID
en plass og overnatte. Men igjen så forstår vi jo selvsagt dem som ønsker å helgardere
seg.
Et annet moment ved det å forhåndsbestille er at den
prisen man må betale, svært sannsynlig er maks pris for denne perioden, mens når man
kommer og spør etter rom når man er i Hellas, betaler markedsprisen. Et lite eksempel.
Dette hotellet i Athen som vi har skrevet om tidligere kostet oss 25€ for et
dobbeltrom i slutten av juni. Like etter at vi kom hjem fikk vi en E-post fra noen som
ville ha en anbefaling på hotell i Athen. Vi anbefalte selvsagt dette hotellet og skrev
hva i hadde betalt. Neste dag fikk vi en ny E-post der det stod at hotellet forlangte
50€ for et dobbeltrom. Og dette var helt riktig pris, for denne prisen var
maksprisen
for dette rommet, som hotellet kunne forlange i denne perioden. Dermed blir dette prisen
man må betale når man vil garantere seg et rom på forhand. Dette er et godt eksempel
på hvor stor forskjell det kan være på markedspris og på maxpris.
Et lite tips til slutt:
Går man med en ryggsekk rundt om i gatene,
vil man garantert bli kontaktet av koner og unger til steder som har ledige rom.