![]() |
Greske ferger/hurtigbåter |
|
Tradisjonelt har greske ferger ofte vært store og til dels
gamle/slitte ferger. Mange av dem er fra tidlig 70-tall, oppkjøpt av greske rederier
på slutten av 80-årene/begynnelsen på 90-årene, modernisert og satt inn i rutetrafikk.
Heldigvis er denne tendensen i ferd med å snu nå. Spesielt etter den
tragiske fergeulykken like utenfor Antiparos/Paros høsten 2000. Det har
de siste årene stadig kommet nye ferger, og ikke minst nye hurtigbåter
i trafikk.
|
|
|
|
Express Santorini bygget i 74, ble ombygget og satt i rute i 94. En typisk gammel ferge som fremdeles går i rutetrafikk. |
|
Ferger: Men la oss først se litt mer på de tradisjonelle fergene. Disse finnes i 2 utgaver. De gamle tradisjonelle fra 70-tallet og noen få nye som er bygget fra 98 og frem til i dag. Disse nye er flotte, med flere ok salonger og er går noe fortere enn de gamle. Derfor koster disse et par Euro mer å bruke, men er absolutt å anbefale i forhold til de gamle. Siden de gamle fergen fremdeles finnes vil jeg først skrive noen ord om dem. Disse har som regel 3 forskjellige klasser å velge mellom. Det er 1 og 2 klasse foruten Turistklasse (Economic class). De aller fleste turister og grekere reiser på turistklasse. Turistklassen ble/blir populært kalt dekksklasse, fordi man opprinnelig kjøpte billett med rett og plikt til å oppholde seg på dekk under hele overfarten. Heldigvis tilbyr alle fergene i dag også salonger i denne klassen. De fleste ferger i dag tilbyr salonger med aircondition. Allikevel oppholder de fleste seg på dekk fordi dette er det mest praktiske. Her ute er det jo frisk, forholdsvis sval luft og under plastbølgeblekkplatene (flott navn, ikke sant?) er man beskyttet mot den brennende solen også. Dessuten beskytter taket mot eventuell sjøsprøyt hvis sjøen skulle være litt grov. Under dette taket er det fullt opp med stoler/benker hvor man kan sitte mer eller mindre komfortabelt. Her kan mange ligge og sove også, spesielt om man tar en kvelds eller nattferge. Prøv å være tidlig ombord på ferjen da disse benkene fylles fort opp, og man blir henvist til å sitte direkte på dekket. Dette kan være en hard påkjenning ved en lang ferjetur. Dessuten er det også en skitten opplevelse, fordi dekkene alltid er tilgriset av en blanding av sot fra skorsteinen og saltlake fra tidligere sjøsprøyt. Denne blandingen setter garantert merker på klær, sko og bagasje. Et godt råd: ta på deg noen klær som tåler å bli skitne, aller helst noen som allerede er skitne. Ta med ett rimelig strandunderlag eller lignende, som man evt. kan sitte på/legge ryggsekkene på. |
|
|
|
Foto fra en typisk "dekksklasse". |
|
Toalettene er nesten verd en egen side, men jeg skal ta med
det nødvendigste her. For det første ha alltid med eget
toalettpapir ombord! Toalettene går ofte lens for papir. Ved avreise fra Athen er
toalettene som regel noenlunde reine og fine. Men dette kan forverre seg fort, av og til
veldig fort hvis været skulle være litt rusket. Noen ganger kan
toalettet bli så
tilgriset at mannskapet rett og slett låser igjen toalettene. Dette kan man spesielt
oppleve på returen tilbake til Athen, da ferjen har vært til sjøs i mange timer og
oftest er dårlig rengjort underveis. Derfor noen gode råd: Gå på toalettet før
avreise. Spis og drikk minst mulig ombord på båten, men for all del, man må spise og
drikke ombord. Spesielt drikke, da vesketapet er stort i den varme solen og man ikke
kjenner så lett at man svetter på grunn av den friske brisen ute på dekk, men drikk
ikke så mye at man behøver å oppsøke toalettet. Må man oppsøke toalettet, gjør det
så tidlig som mulig etter avreise og ta med eget toalettpapir! Her kan jeg heldigvis pr.
november 98 tilføye dette: Siden 1995 har rederiene virkelig tatt dette med toaletter på
alvor. Standarden og ikke minst renholdet blir stadig bedre. Ja sommeren 98 opplevde vi
faktisk at toalettene på enkelte ferger ble vasket en gang pr. time. Derfor er det i dag heldigvis
sjelden man opplever det slik vi har beskrevet i første del av dette avsnitt. Men igjen, man må spise og drikke underveis, fordi kroppen trenger næring og væsketilførsel til den noe utmattede turen som ofte tar lang tid (5 ½ time til Paros, 9-10 timer til Santorini og mellom 18 og 24 timer til Rhodos, alt ut fra Pireaus, havnebyen til Athen). Man kan kjøpe enkel mat og drikke ombord som vann, mineralvann og øl, enkle sandwicher, kjeks, potetgull og is. Disse er selvfølgelig relativt dyre slik det alltid er i utsalg uten konkurranse. Som man skjønner, ferjeturen kan være slitsom, men den er spennende. Man kan bli kjent med dem som sitter ved siden av seg, eller man treffer andre landsmenn og utveksler erfaringer om gode og dårlige øyer og opplevelser man har hatt. Har selv opplevd at man fant nye venner og reisefølge under ferjeturen. Spesielt nattferger ute på dekk kan lage minner som sitter i flere år. Her må jeg legge til et nytt lite avsnitt, våren 2001. Etter den tragiske fergeulykken i fjor høst, virker det som rederiene har blitt mer seriøse og det ser ut til at sikkerheten har blitt bedre. Så og si alt av redningsvester er byttet. De eldste/verste fergene er borte. Standarden blir bare bedre og bedre, dette gjelder også renhold ombord. Kan snart slette hele avsnittet over, men lar det stå en stund til, nærmest som et slags minne om hvordan det engang var, og jeg er fremdeles litt redd at det kan gjelde enda på noe få ferger. Lagt til våren 2004: Dessverre så finnes det enda noen av disse gamle fergene som fremdeles kan være slik som beskrevet ovenfor. |
|
|
|
På fergene er det mange utmerkede plasser å ligge og sole seg. Husk solkrem med høy solfaktor, for man kjenner ikke hvor godt solen tar p.g.a. den svalende brisen som oftest er her. Husker jeg ikke feil, så fikk Gilje litt for mye sol på denne fergeturen. Å dekke seg til, slik Rune har gjort, er kanskje ikke så dumt. |
|
Våren 97 fikk jeg en E-post fra Tone i Sandnes der jeg har klippet ut følgende:
Takk Tone! Dette var inntil da nytt for oss. Vi har aldri prøvd lugar, trodde dette var veldig dyrt. Men da vi reiste ned til Hellas sommeren 97, tenkte vi at vi fikk sjekke dette opp. Vi gikk inn på første og beste reisebyrå og sjekket priser for fergetur til Naxos. Turistklassebilletter (dekksklasse) kostet for voksne 13,35€ og ca. 7,50€ for barn. Billettprisen for rimeligste 4-sengs innvendig lugar m/dusj og toalett var ikke mer enn 15,50€ pr. seng. (Alt dette er 1997 priser, men forholdet mellom prisene er noenlunde den samme den dag i dag) Med andre ord ikke store forskjellen. Vi var da meget raske med å kjøpe en slik lugar. Vi betalte for 4 senger og fikk lov til å være 3 voksne og 2 barn på lugaren. Allerede kl. 06.30. var vi på plass i lugaren hvor vi sovnet momentant hele gjengen, etter en meget lang dag i London dagen før og med lite søvn på nattflyet fra London ned til Athen. Vi sov i 6 timer og våknet ikke før fergen var ved Paros, ca. 50 minutter fra Naxos. |
|
|
|
"Dekksklassen" kan også brukes til å sove på, spesielt når man er så heldig å få så god plass som her og ikke minst så "gode" benker å ligge på. Her ligger til høyre Inge og Anne Grete, mens til venstre er det Ragnhild og Karoline som slapper av/sover. |
|
Hurtigbåter: De siste årene har det komme stadig flere og flere helt nye, moderne hurtigbåter. Ofte er disse også store og blir dermed veldig komfortable å reise med. Den største av dem har ca. 1000 sitteplasser og har eget bildekk som er så stort at her får også trailerne plass. Og kanskje det beste av alt, man har som regel fast seteplass ombord, slik at man slipper å kjempe om sitteplassen ombord slik man må på ordinære ferger. Disse går også omtrent dobbelt så fort som de ordinære fergene, men så er de også omtrent dobbelt så dyre. Men selv synes jeg de er komfortable å f\reise med, da man sitter på nummerert sitteplass innvendig, i godt avkjølt klima. Reisetiden blir også forholdsvis kort, noe jeg synes er ok. Sommeren 2002 reiste jeg en del rundt til forskjellige øyer (5 Øyer på 4 uker). Jeg valgte å reis med hurtigbåter der hvor jeg kunne dette. Det var en ting som slo meg ved valg av denne reisemetoden. Jeg var absolutt ikke den eneste som tenkte slik! For alle hurtigbåtene var fulle og alle de gamle ordinære fergene hadde svært god plass. Men egentlig er jeg glad for dette, for det viser jo rederiene at vi som reiser fortrekker nye moderne hurtiggående båter, kontra de gamle mer utslitte fergene. Så forhåpentligvis blir det flere og flere nye båter å se og de gamle forvinner helt bort. De største av disse har 2 klasser, men vanlig ordinær klasse er mer en godt nok, etter min mening. |
|
|
|
Denne store (virkelig stor, den har bildekk med plass til og med til mange trailere) katamaranen går i rute mellom Piraeus og Paros/Naxos. Vi har prøvd den mellom Paros - Naxos og Paros - Athen. Her blir man tildelt eget sete av flystoltypen, og den brukte 3 timer inn til Athen. |
|
Ofte er det ikke bare selve ferjeturen som kan være slitsom. Bare det og stå i ferjekø kan være en tålmodighetsprøve. For her er det varmt, spesielt mitt på dagen og det er absolutt ikke sikkert at ferjen kommer til rett tid (selv om dette bedrer seg fra år til år) Heldigvis er det nå på de fleste øyene, bygget noen lange skur som man kan vente inni. Men det kan fort bli varmt her inne også. Man er riktignok beskyttet mot den brennende solen, men her er det mye folk som står ganske tett. Og tettheten øker noe voldsomt når man slipper opp sperringen og man kan gå ombord i ferjen. Da er det skikkelig kaos, med folk i alle retninger, med biler av og på fergen, av og til noen geiter som skal på eller av og et mannskap som roper og skriker og blåser i fløyter. Det hele virker utrolig kaotisk, men viser seg og være ganske så effektivt, for det er ikke lenge en ferje ligger til kai før den reiser videre. Men hvordan sikkerheten blir tatt vare på, vil jeg ikke uttale meg om. Som sagt det hele virker meget kaotisk og det blir nesten ikke bedre inni ferjen heller, for her må man slite seg opp lange, smale og bratte trapper opp mot soldekket. Underveis blir alle stoppet for billettkontroll. Da er det virkelig greit at man har all bagasje på ryggen i en god smal ryggsekk, slik at man har hendene fri. Her vil jeg igjen pr. november 98 tilføye noe. Av en eller annen grunn har trengselen på fergen blitt mindre de siste årene. Det er sjelden å oppleve helt fulle ferger, men i høysesongen finnes dem fortsatt. Årsaken til at det synes å være bedre plass tror jeg er 2-delt. For det første det kommer stadig flere ferger som turistene skal fordeles på og grekerne selv sier at turist tilstrømningen har gått ned de siste årene. |
|
|
|
Ferjekø er ikke akkurat det som trekker folk på øyloffing, men det er en viktig del av ferien likevel. |
|
For mange er nok selve ferjeturen ett stress, men prøv og slappe av. Ta med noe og lese i, gjerne en Walk/Discman, snakk med andre passasjerer, del gode og dårlige erfaringer og pass på å få i litt mat og drikke underveis. Til slutt vil vi ta med enda en E-post vi har fått, denne gang fra Matre og Vegard:
Takk til Marte og Vegard! |
|
|
|
Her har vi en yngre utgave av Anne Grete og Jan fra sommeren 1985. Den gang hadde vi alltid med oss soveposer. Må nok innrømme at vi er blitt litt mer kresne med hvor vi overnatter med årene. Vi finner nå overnattingssteder av god standard slik at vi slipper å dra på soveposer. |
|
For priser på
ferger gå til siden om Hva koster en øyloffeferie som har priser fra Piraeus til mange øyer.
Vil
du vite når fergene går fra en øy til en annen, ta en tur innom denne
websiden: GTP - Find all available sea
(ferry) schedules within Greece |
| Tilbake til Hvordan loffe fra øy til øy? | Videre til Telefonliste til greske havnemyndigheter |
| Tilbake til Øyloffing i Hellas | |
| Vennligst skriv deg inn i Gjesteboken eller les hva andre har skrevet i den. | |
| Har du råd/tips/ferieminner fra øyloffing i Hellas, eller er det spørsmål du ikke har fått svar på, bruk diskusjonsgruppen om Øyloffing i Hellas | |
| © Jan Bergtun, 30. november 1996 | Oppdatert sist 07. February 2007 |
|
Du er denne sides gjest nr: |
|